Har du en gang lagt fingeren din inn i hånden til en nyfødt baby? Da griper babyen rundt fingeren din og holder godt fast. Det er griperefleksen. Babyene har med seg et slikt automatisk program fra de ligger i magen til de er ca. 1 år. Refleksene skal hjelpe barnet i utviklingen. De hjelper også til i fødselsprosessen, når de skal die eller gripe ting.
Når babyen ligger i magen, kan babyen ikke selv bestemme hvordan den skal bevege seg. Men babyen får hjelp av hjernestammen. Etter hvert har barnet lært bevegelsene og høyere sentre i hjernen overtar. Barnet trenger ikke lenger de aktive refleksene. Dette er barnets normale utvikling, som gjør at vi etter hvert klarer å utføre vanskeligere oppgaver, tenke og vurdere. Når refleksprogrammet går som det skal, forbereder barnet seg på å takle ferdigheter som kreves på skolen; som læring, muskelkontroll og sosiale ferdigheter. På skolen må barna kunne sitte stille og være i stand til å konsentrere seg. Lesing, skriving og matematikk er kompliserte oppgaver. Aktive reflekser som skulle ha blitt passive på et bestemt alderstrinn, kan forstyrre, og skape lærevansker, atferdsvansker og uhensiktsmessige bevegelser, f.eks. klossethet eller uro.
Reflekser som enten ikke er blitt utviklet, eller fortsetter å være aktive lenger enn normalt, kan brukes til å sjekke nevrologiske avvik som cerebral parese eller hjerneskade. Uintegrerte reflekser kan kanskje skyldes stress i svangerskapet, for lite mulighet til å bevege seg, vanskelige fødsler eller keisersnitt, traumer, toksiner eller arvelige faktorer. Noen ganger vet man ikke hvorfor de primitive refleksene ikke er blitt integrert.
Når de primitive refleksene fortsette å være aktive, fortsetter nervesystemet automatisk å reagere på en måte som ikke lenger er hensiktsmessig. De aktive refleksene påvirker barnets utvikling, læring og atferd på en negativ måte.
Av og til skjer det at refleksene ikke er ferdig utviklet, og da må barnet få mulighet til å utvikle dem slik at den oppgaven den spesielle refleksen har kan gjøres.
Også ungdom og voksne kan ha primitive reflekser som hindrer dem noe i daglig gjøremål som å svømme effektivt eller ha dårlig balanse. Noen sliter med fobier. Da kan årsaken kan være at paralyserefleksen eller mororefleksen er blitt aktivert.
En definisjon på primitive reflekser er:
En refleks er en automatisk reaksjon på en stimulering. Refleksene kan bli aktivert av alle sansene som lys, lyd, berøring, lukt, smak, balansesansen og ledd- og muskelsansen.
Bevegelse er nøkkelen til god utvikling både av kroppen og hjernen. Bevegelse bygger nervebaner, og sørger for at nervebanene blir isolert med myelin (et fettstoff). Dette er viktig for at nervesignalene skal gå dit det er meningen at de skal gå.
Derfor er det så viktig at babyer skal ikke sitte unødig i babystoler o.l. De skal ligge på gulvet, både på magen og ryggen, særlig på magen, men under oppsyn! Foreldre er nok for engstelige fordi de vet at krybbedød er forbundet med at babyer sover på magen. På gulvet får de mulighet til å styrke nakkemusklene, og trene både nærsynet og langsynet, oppdage verden rundt seg, snu seg fra mage til rygg og omvendt, og få stimuli fra omgivelsene.
Når refleksprogrammet går som det skal, vil den stimuleringen som opprinnelig utløste refleksen, ikke lenger gjøre det. Refleksen er ikke lenger en refleks, men bevegelsene er gått fra å være automatiske til å bli viljestyrt.
Refleksene styres av det sentrale nervesystemet. De fleste av de primitive refleksene blir formidlet av hjernestammen. Bevegelsene som refleksene får babyen til å gjøre, bygger babyens nervenett i hjernen, og sørger for at det blir isolert (myelinisert). Myelin består for det meste av fett. Myelinisering er absolutt nødvendig for at nervesignalene skal gå dit de skal. Multippel sklerose (MS) er en sykdom der myelinet blir brutt ned. Barnets refleksbevegelse bygger myelin rundt banets nervesystem. Nervesignalene kan bli blokkert på vei opp til storhjernen, særlig til pannelappen (prefrontal cortex), der vi kan vurdere situasjonen. Vi kan si at hver gang en muskel beveger seg, blir det sendt signaler til hjernen, og signalene hjelper hjernen til å utvikle seg. Derfor ser man at det er svært viktig at barn beveger seg, leker og bruker kroppen. Forskeren Sally Goddard (Blythe) hevder at barn lære best ved å bruke kroppen fram til de er ca. 7 år, og at den høyre hjernehalvdelen er spesielt flink til å lære ved hjelp av musikk, rytme og bevegelse fram til ca. 7-årsalder (Goddard 2005:103).
Et uisolert nervesysten er et umodent nervesystem, og barnets utvikling blir forsinket. Denne forsinkelsen i barnets nervesystem vil føre til at bevegelsene blir ukontrollerte og ikke hensiktsmessige. Sally Goddard Blythe i INPP kaller det nevromotorisk umodenhetn (Neuro-Motor Immaturity)
Oppgaven til primitive refleksene er altså å isolere nervene og å modne hjernen. Men oppgaven er også å beskytte babyen. Babyen må finne føde, og da hjelper søke- og sugerefleksen babyen. Når vi berører babyen ved munnviken, snur hun seg, åpner munnen og vil suge. Refleksene skal hjelpe barnet til å kunne bruke kroppen mest mulig effektivt og ubesværet.
Aktive reflekser utover den normale perioden, forstyrrer den normale utviklingen. Forsinket utvikling skyldes at hjernen ikke har fått tilstrekkelig informasjon fra de bevegelsene som de primitive refleksene fører til. Nøkkelen til en normal og fin utvikling hos babyen er at refleksmønsteret hos babyen blir repetert ofte nok til at kroppen har lært bevegelsen, og deretter svinner refleksen bort. Og så er det viktig at babyen går gjennom alle refleksene i riktig rekkefølge. De fleste reflekser løper delvis parallelt.
Når den primitive refleksen har gjort sin oppgave, blir den ikke lenger utløst av den stimuleringen som trigget den tidligere. Samtidig ligger de tilgjengelige, og kan aktiveres f.eks. ved traumatiske opplevelser.
De primitive refleksene er basis for barnets utvikling. De er ansvarlige for babyens bevegelsesmønstre den første tiden. Refleksene utvikler både kroppen og hjernen. De utvikler muskeltonus, sanseapparatet, læring, atferd og vurdering. Refleksene skal altså komme til syne, gjøre oppgaven sin, og så bli integrert. Refleksene henger sammen på den måten at de påvirker hverandre, den ene refleksen avløser den neste, og den forrige skaper betingelse for refleksen som skal følge etter. De primitive refleksene spiller en rolle allerede ved fødselen, og de skal være integrert (passive) stort sett i løpet av det første leveåret. Mine teknikker for å passivisere og integrere refleksene bygger mest på teorier og forskning fra Svetlana Masgutova, Peter Blythe og Sally Goddard Blythe.
